Utstillingsperiode: 16. november - 8. desember 2024

Opningstider: - laurdag 12.00-16.00 - sundag 13.00-17.00

Opning etter avtale - tlf 93439747

Verksliste med priser her.

Sjå alle maleria og litt avkvart her.

Om Jærmaleriet -&Co i media

Terningkast 5

God melding frå Trond Borgen i Stavanger Aftenblad. Borgen skriv mellom anna:

“Når de kaller seg Jærmaleriet -& co er det naturligvis ikke uten en viss ironisk brodd, for de leker uhemmet med tradisjonen. Nettopp her ligger det interessante, for idet de gir oss jærmalerier som skiller seg ut fra tradisjonens, bidrar de også til å fornye sjangeren. Om et par av disse bildene skulle henge på en vegg, ville jeg lett kunne gå forbi, raskt. Men når 78 stykker folder seg utover golvet, nærmest i uendelighetsrekker, oppstår et visuelt trykk som imponerer meg, får meg til å stanse opp, og til å vandre innimellom for å lese enkeltarbeidet samtidig som jeg er fullstendig omringet av jærmaleriet, her revitalisert som direkte handling på lerret og som en utstilling som vekker meg."

Sjå faksimile av heile meldinga her.

Om Jærmaleriet -&Co i Stavanger Aftenblad her.

Om Jærmaleriet -&Co i Jærbladet her.

Jærmaleriet -& Co. 

Kunstnergruppen -& Co. som ble stiftet i 2014 og består av Jens Hamran, Patrik Entian, og Aleksi Wildhagen, har malt i Jærmalernes næringsrike motivtrakter. I landskaper der torv, jordsmonn, bønder og folk flest, stadig spytter ut stein i sine vanvittige forsøk på å bli kvitt istidens etterlatenskaper. Kunstnergruppen har, uten sammenligning for øvrig, tråkket i hælene til malere som Kitty Kielland, Otto Sinding, Eilif Pettersen og Harriet Backer. Denne kunstnerlisten fortsatte faktisk helt til hockeysveisen ble stueren, men da var det også slutt. Både fordi det ikke fantes mere plass, Jæren var på alles vegger, men også fordi kunsten imens hadde fått andre mål, friluftsmaleriet var nå som en hobbysyssel å regne.  

Her, der og over alt

-& Co. har malt seg fra kystlinjene ved Obrestad fyr (desember 2023), via jorder, steinrøys, sykkelstier og grisebønder (Hognestad mars 2024), for til slutt å ende opp i Bryne sentrum via en rundkjøring i Varhaug (september 2024). 

Kunstnergruppen står i landskapene som en spredd liten flokk, maler hver for seg og ganske ulikt. De samles i at det å få til bilder, handler om å gjøre maleriene til egne steder. Å mestre disse ¨stedene¨ er uforutsigbart, og skjer helst som i et parti sjakk mellom maleriet som blir til og malerens erfaring, trekk og mottrekk. Den lille gruppen i aksjon ser altså malerhandlingen som en samtale, diskusjon, krangel, slåsskamp, overgivelse og til slutt forhåpentligvis problemfylt kjærlighet på lerret.

For å få den nødvendige kontakten med bildene, må de tre kunstnerne etter en stund fokusere mer på den todimensjonale flaten foran seg og mindre på verden utenfor. Maleriene kan aldri bli motivene de avbilder. Likevel jakter de egenrådige og bra bilder som kan stå alene og i flokk. Og for å vinne bildets gunst må det nødvendigvis også feiles med bravur, for som de selv har sagt «Den som ikke ofrer hånd og hode til handlingen, står stille på paletten».

Rutiner

En typisk -& Co. arbeidsdag på Jæren:

1. Klokken ni, kaffe og prat om hvor de skal stå, mål for dagen. 

2. Klokken ti, sette sammen rammer og spenne opp lerret, dra til standplass.

3. Klokken elleve, rigge opp og male iherdig i en til to timer.

4. Klokken ett, diskutere, samtale, analysere, bygge opp lagånd og spise.

5. Klokken to, male mer, flere lerret, gå tilbake til start, bli frustrert, vinne bildet over igjen, store humørsvingninger. Jens må ofte løpe en tur, Patrik synger og plystrer, Aleksi ler og banner.

6. Klokken fire, noen utbryter, «Nå går det ikke mere!», deretter konsentrert taushet i en time eller to, malelyder, sukk og stønn, banning, nervøs latter og kanskje et hånlig HA! Gjentagende anstrengt plystring, ofte til en melodi av Allan Edwall, kan hende flerstemt. Deretter individuelle eller kollektive følelser av sterkt mismot, eventuelt triumf. Men uansett og bestandig er båndene til malerihistorien der på godt og vondt. For arbeidet føles så forbasket levende, lekkert og ærlig, i skyggen av bysamfunn der flere og flere ser ut til å ikke vite hva eller hvorfor de jobber med det de gjør. Det er synd at det skal være sånn her i skogen, at politikerne ikke tør å snakke om mangelen på meningsinnhold i jobbhverdagen når sykefravær blir tema. Opprydding, nedrigging og palettrens, frakt av våte bilder. 

7. Klokken seks til ni, klesskift, middagslaging, øl, vin eller vann. Samtaler, diskusjon og analyser av dagens arbeid og planlegging av morgendagens. 

Perfeksjon versus virkelighetens realiteter 

Etter slike dager og fordi de tar arbeidet på alvor, går de trette til sengs med tvil, tro og tankebobler; hvorfor gjør vi dette igjen, hva er poenget her, og kan dette egentlig bli noe mer enn oppgulp fra tidligere tider? I arbeid er -& Co. som individuelle fremkallingsverktøy å betrakte, fullstendig feilbarlige i forsøk etter forsøk, drevet av billedjakten som betyr så mye, og så lite på en og samme tid.

Utstillingen 

I Bryne mølles tredje etasje er lokalene omgjort til skueplass for en totalinstallasjon med utvalg fra de tre turene på Jæren. Den skuelystne og nysgjerrige oppdageren kan se både hele samlingen og vandre inn blant bildene for nærmere granskning. Det er som alltid uvisst hvem som har malt hva, med mindre man spør. Bildene signeres uansett -& Co. og salgssummen deles broderlig.